{flike}
Bildet er fra løypebefaringen på fredag, da det ennå var fint vær…
Den norske fjellheimen er lunefull. Det fikk et knippe tjømlinger oppleve da 12 av oss tok turen for å delta i Beitostølen fjellmaraton i helgen. I løpet av 24 timer, fra fredag ettermiddag til lørdag ettermiddag, fikk vi oppleve alle årstider, fra sol og deilig sommervarme til sludd, snø og kulde. (Disclaimer: Artikkelen er skrevet av en som fryser lett.)
Men akkurat på Beitostølen tror jeg det var flere som var enige med meg, spesielt de som sto på Valdresflya 1389 m.o.h, startstedet for halvmaraton, ca halvannen time før start. Først begynte det å regne, deretter sludde og snø. Vandrerhjemmet på Valdresflya var stengt så det var ingen steder å gjemme seg, bortsett fra inne i lasterommet til tøyposebilen som skulle frakte klær ned til målområdet. Der pakket vi oss sammen, alle vi som erstattet det vi burde ha gjort, nemlig å gjennomføre en lang og god oppvarming, med det vi tenkte var mest fornuftig der og da, en ekstrem nærhet til folk vi ikke kjente fra før. Om ikke annet så ble vi i alle fall godt kjent.
Dette var altså turen vi på forhånd hadde annonsert som årets klubbtur. Klubbtur denne gang i en relativt enkel forstand da både reise og opphold ble planlagt og håndtert av hver enkelt. Det var også meningen da både reiseplaner, antall dager i fjellheimen og, ikke minst, ønsket innkvartering varierte blant deltakerne.
Noen hadde løpt Fjellmaraton tidligere, men de aller fleste var debutanter. Som førstereis er det alltid kjekt med noen som har vært ute en vinterdag før. Jan Jørgensen er en av de erfarne og hadde med ekstra klær som han lånte ut til de lettfrosne. Undertegnede, som hadde glemt at han frøys på Tjømekarusellen 15.mai (det var vel 14-15 grader og vindstille den dagen), hadde planlagt å løpe i shorts! 6 i initiativ, stryk i vurderingsevne. Ved start var overtrekksbuksa fra Trimtex god å ha, og den ble også værende på kroppen hele veien ned til mål.
Jan har vært på tur før, og vet å kle seg etter forholdene.
Vær og føreforhold
Forholdene kan man som kjent ikke gjøre noe med. Det var langt i fra like ille som i 2015, da arrangøren måtte endre løypetraseen pga dårlig vær over Valdresflya, men det var heller ikke helt optimalt. Snø og regn er for så vidt ikke noe problem så fort løpet er i gang, men motvind siste 9 km kunne vi godt ha klart oss foruten. Man sier gjerne at halvmaratonløypa på Beitostølen er ca 2-4 minutter raskere enn en vanlig, flat løype, men skal man tro vinneren i kvinneklassen, Marthe Katrine Myhre, så sørget motvinden fra Båtskaret og ned at dette ikke var dagen for løyperekorder. Hun gikk nemlig for løyperekord etter å ha løpt på 1.13.53 i 2014, og var egentlig i kanonform etter 1.16.45 i Ålesund for 3 uker siden, men endte opp på 1.16.10.
Beathe, Jan og Cathrine før start.
TLKs deltakere
TLK stilte med 12 løpere etter at 5 av forskjellige årsaker dessverre måtte kaste inn håndkleet den siste uka før løpet.
Maraton
Anne-Sofie Fjeldstad er vår fremste maratonløper på kvinnesiden, og på Beitostølen var hun også vår eneste. Maratonløypa på Beito er knalltøff med over 400 høydemeter stigning opp til Valdresflya der starten går for halvmaraton. Og mens vi andre stod på toppen og ventet på vår start var hun, som vanlig, en av de første kvinnene som passerte feltet. Hun holdt et godt driv hele veien og ble til slutt nr 6 av totalt 31 startende kvinner på maratondistansen. Hun ble nr 2 i klassen og var med det den første av totalt 3 TLK-jenter som fikk en plass på pallen og en flott premie fra Hadeland Glassverk. Det var premie til de 3 beste i hver klasse.
Anne-Sofie passerte halvmaratonstarten i godt driv. Bildet er tatt fra lasteplanet på det eneste tørre stedet som var å oppdrive på vidda den dagen.
Halvmaraton
Dette var distansen med aller flest deltakere fra TLK. Hele 9 stk.
I likhet med Anne-Sofie har Jan Jørgensen deltatt mange ganger i Fjellmaraton. Dette er et av de faste løpene på terminlista, og basert på smilet etter målgang er det mye som tyder på at årets utgave føyer seg inn i rekken av gode opplevelser. Vi som var med for første gang takker for alle gode råd før løpet, bl.a det å spare krefter i første halvdel av løypa, slik at man har litt å gå på når man kommer til den lange, sammenhengende motbakken fra Bygdin til Båtskaret. Først er det 1 km slak oppoverbakke, deretter 2 km litt brattere, noe som kjennes svært godt etter 6-7 km nedover. I Fjellmaraton gjelder det å disponere kreftene riktig, og her har Jan lang erfaring. Han var sprek hele veien og ble til slutt nr 6 i klassen.
Øystein Granly og Cathrine Bjørnestad løp sitt andre halvmaraton. Både Øystein og Cathrine har slitt med skader den siste tiden, Cathrine hadde til og med fått løpeforbud. Men ingen av de ville gå glipp av eventyret og stilte til start, noe som sier litt om innstilling og pågangsmot. Tilfeldigheter gjorde at de ble løpende sammen en god bit nedover mot Bygdin, før Øystein tok på seg sjumilsstøvlene i bakken opp mot Båtskaret og holdt et høyt tempo til mål. Dog ikke uten å ha spurt Cathrine om det var greit først, høflig som han er. Cathrine fullførte haltende og har på ny fått løpeforbud, men kjenner vi henne rett er hun nok straks å se løpende igjen. Det kommer tross alt et Skjærgårdsløp om kun 12-13 dager.
Cathrine og Øystein vel i mål med sine velfortjente medaljer.
Arild og Hege Sæhle løp også sin andre halvmaraton, og melder om en nydelig tur over fjellet. I forhold til det man sier om en raskere løype på Beito, så tror jeg vi trygt kan si at det er andre ting enn bare løypa som gjorde at herr og fru Sæhle perset med hhv 34 og 26 minutter på halvmaraton! (Ift Oslo september 2015). Eksepsjonell fremgang gjennom målrettet trening, ispedd en god dose løpeglede og treningsfellesskap. Med på reisen var også Ingvild Aasheim, niese og TLK-medlem bosatt i Hønefoss, som fullførte sitt andre halvmaraton i suveren stil. Hun har løpt Birken tidligere, men var debutant i Fjellmaraton-sammenheng.
Hege, Ingvild og Øystein var godt fornøyd etter løpet.
Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg løp 21 km for andre år på rad. I fjor gjennomførte hun med brist i et ribbein og sykdom i kroppen, men i år var formen bedre. Hun løp hele 20 minutter raskere enn i fjor, noe som holdt til en finfin 4.plass av 17 deltakere i sin klasse. Neste år tar hun sikte på å gjennomføre maraton i den vakre norske fjellheimen.
De to siste halvmaratonløperne våre var Beathe Skog Hansen og undertegnede, den lettfrosne. Beathe sa hun skulle ta det rolig fra start, men er det noe 20 års ekteskap har lært meg så er det at du skal ta det Beathe sier med en klype salt. Rolig betyr ikke alltid rolig… Og tenkte jeg det ikke, straks løpet var i gang skulle det visst løpes om kapp allikevel, og med kilometertider ned mot 4 blank skjønte jeg fort at dette kom til å bli vondt. Lang historie kort, vondt ble det! Men dette var jo dagen da jeg endelig skulle under 1.40 for første gang, så da var det i grunnen bare å motivere seg selv hele veien inn til mål. Og jammen gikk det ikke veien også, selv om det røynet kraftig på mot slutten for begge to. Beathe ble nr 3 av 41 i klassen og ble vår andre pallklatrer for dagen.
Litt slitsomt med en livsledsager med konkurranseinstinkt, men aller mest gøy.
Fjellbukken
Thomas Bjørnestad gjorde kanskje den største prestasjonen av alle da han løp Fjellbukken, en 10 km terrengløype med en ganske brutal stigningsprofil som ble gjennomført under særs gjørmete forhold. Det ble nemlig svært så vått og sølete i løypa da himmelens sluser åpnet seg for alvor ca midtveis i løpet. Det var lett å se etter målgang hvem som hadde løpt terrengløp, og hvem som hadde holdt seg til asfalten.
At det var Fjellbukken som ble valgt som distanse fremsto lenge som noe ubegrunnet, helt frem til det viste seg at starten gikk rett på utsiden av hytta han hadde leid til familien. Målgang var som for de andre distansene i Beitostølen sentrum, men dette løste seg fint da han fikk en privatsjåfør til å kjøre seg tilbake til hytta etter målgang. Bare hyggelig, Thomas! 🙂
Cathrine og Thomas var litt preget, men svært fornøyd etter løpet.
Miniton
Stine Skog Hansen var eneste TLK’er på Miniton (7 km). Hun ble nr 3 av 8 deltakere i klassen og ble belønnet med en tur opp på podiet. Hun var dermed tredje TLK-jente på pallen. En utrolig glede etter mange års plager med store smerter i leggen. Det siste året så vondt at hun har måttet konvertere til keeperplass på håndballbanen. Som Stine sier selv så skyldes ikke gleden først og fremst 3.plassen, men fordi hun kan løpe igjen uten store smerter. En STOR takk sendes til kiropraktor Joakim Hertel ved NEMUS på Nøtterøy som har hjulpet Stine på beina igjen, bokstavelig talt. Takk også til Jim Flegstad som var den som anbefalte Joakim.
Dagens mest fornøyde?
Klubbtur
Beitostølen som reisemål fungerte egentlig veldig greit. Kriteriene for en klubbtur var at det skulle være et hyggelig sted å reise til, og flere distanser å velge mellom. Vi kunne muligens gjort mer ut av det sosiale både fredag kveld og lørdag etter løpet, men det får vi eventuelt ta med oss videre i evalueringen. Det ble i det minste pizza!
Sosialt samvær etter løpet.
Fjellmaraton byr virkelig på et fantastisk landskap, og i fint vær må dette være et av verdens (!) aller fineste løp å delta i, ingen overdrivelse. Dette frister absolutt til gjentakelse, selv om flere av TLK’s løpere dagen etter løpet melder om særdeles støle bein, kanskje noe av det aller støleste mange av oss har vært med på. Ikke så rart etter såpass mange kilometer med hard løping i nedoverbakke. I bilen på vei hjem oppsummerte 11-åringen i huset at det kanskje ikke er så rart at det heter Beitostølen der oppe. Vi er i grunnen helt enige, på en stølhetsskala fra 1-10 så ligger nok Beitostølen helt i toppsjiktet.
Ellers i verden…
Vi har også hatt syklister og triatleter i sving. Håkon Bull har deltatt i Landegrensen, landeveisutgaven av Grenserittet. Han syklet den lengste distansen, 150 km på 4 timer og 50 minutter og ble nr 20 i klassen.
Knut Ole Myrberg deltok i EM i triatlon for aldersklasser. Et arrangement som foregikk i Lisboa i Portugal, hvor han ble nr 58 av 73. Målet var å ha minst én bak seg i klassen, men med fasit i hånd ble det hele 25. Altså 25 ganger bedre enn målsetningen (på et vis), men så er det heller ikke uvanlig at Knut Ole selger ned egne sjanser før en konkurranse 😉
En avsluttende 10 km på 43:05 er meget imponerende og vitner om en Knut Ole i kanonform.
Knut Ole i fint EM-driv.
Skrevet av: Geir-Morten Hansen
Publisert: 30.05.2016