{flike}
OK, det var kanskje ikke noe stort mirakel at Caspar, drøyt 2 år etter maratondebuten i 2012, endelig skulle nå målet sitt om å løpe den sagnomsuste distansen på under 3 og en halv time. Alle som har sett ham på trening i høst har vært vitne til en stadig stigende formkurve, en løpsøkonomi som bare blir bedre og bedre, og på «generalprøven» uka før (hvis man kan kalle 5 km på bane for en generalprøve til et maraton), løp han forholdsvis uanstrengt (jada, vi vet at det «bare» ble 2.plass) inn til ny pers på 19:18.
Men for at målet om sub 3:30 skulle oppnås så måtte tiden fra Oslo Maraton for halvannen måned siden (3:34:41) kuttes med nesten 5 minutter, og 5 minutter er mye, selv på maraton. Dessuten er ikke løypa i New York av de letteste, det er bl.a flere broer som skal forseres, og totalt sett flere høydemeter enn i Oslo. Når det da i tillegg blåste, til dels kraftig, så var det klart at det ikke bare var å sette cruisekontrollen på 4:58-fart og tenke at dette kom til å gå av seg selv.
Vi som fulgte løpet live på nett så at åpningsfarten var god. De første 10 km ble tilbakelagt på 48:55, en snittfart på 4:53 pr km, altså «godt» under det nødvendige 4:58-tempoet, og en antatt slutt-tid på 3:26-og-noe. Den andre 10-kilometeren ble tilbakelagt på 48:35, dvs enda litt raskere enn den første. Halvmaraton ble passert på 1:42:56, snittfarten hadde falt til 4:52, og estimert totaltid var nå under 3:26. So far, so good. På 30 km var passeringstiden rett i underkant av 2:27, og snitt-tempoet hadde steget til 4:53 igjen. Fortsatt god kontroll, men så handler ikke maraton først og fremst om de første 25-30 km, men derimot de siste 12-17. Det var derfor godt å registrere at også de neste 7 kilometerne gikk iht skjema, snittfarten ved 37 km hadde riktignok steget til 4:55, men var fortsatt greit innenfor målet. Estimert slutt-tid var da i underkant av 3:28.
Men så skjedde det plutselig noe med passeringstidene. Det tok stadig lenger tid mellom hver ‘mile’ som ble registrert på livetrackingen. Tempoet dabbet av, og kilometertidene gikk opp! I etterkant har vi fått vite at Caspar hadde fått kjenning med det han selv refererer til som alle krampers mor, og beina ville rett og slett ikke bevege seg like raskt lenger. Og det er her Caspar skaper sitt eget lille mirakel på Manhattan. For hva gjør man da, når man har reist helt fra lille Tjøme til selveste New York for å sette pers på maraton? Jo, man løper selvfølgelig videre. Man mobiliserer det siste man har av krefter i en sliten kropp og løper til mål så raskt man kan. De neste 3 kilometerne ble tilbakelagt med en snittfart på ca 5:20, og Caspar begynte så smått å få det litt travelt. Men grunnlaget var allerede lagt etter en suveren start og målstreken ble krysset på 3:29:27! Målsettingen var nådd – sub 3:30! Ny pers og en forbedring av sin egen rekord blant gutta i Tjøme Løpeklubb!
Så får det bare være at det fortsatt er Anne-Sofie som har den overordnede klubbrekorden på sterke 3:23:01 fra Oslo. Caspar røper dog i en kommentar at neste mål allerede er satt: 3:15! Når det eventuelt skal skje er foreløpig uvisst, først og fremst er det Sentrumsløpet i Oslo i april hvor han har store planer om å løpe under 40 på mila. Men det får bli da, nå er det lov å klappe seg selv på skulderen og glede seg over et fantastisk 2014 – et strålende år for mannen fra Holtekjærstranda.
Publisert: 03.11.2014
Caspar før løpet, gleder seg litt…?