{flike}
Det var duket for TLKs første «offisielle» utenlandstur da 11 ivrige klubbmedlemmer dro til Amsterdam for å løpe maraton, halvmaraton og 8 km. Det ble også satt av tid til sightseeing og shopping. Sistnevnte ble i all hovedsak gjennomført på arrangementets store Expo – en samling stands med diverse løperelaterte tilbud, sko, løpsbekledning, utstyr mm.
Som om ikke det var nok hadde Thomas Bjørnestad lovet oss en guidet tur gjennom byens Red Light District, han er visstnok godt kjent der nede…
Fredag
Fortroppen, som bestod av Cathrine, Thomas, Beathe og Geir-Morten, tok morgenflyet fra Torp fredag morgen kl 06.20. Etter en kort formiddagshvil på hotellet bar det rett inn til ærverdige Olympiastadion for å få oversikt over start- og målområdet, hente startnummer, shoppe litt osv.
Arrangøren var godt i gang med forberedelsene, og det ble raskt klart at dette var et stort arrangement; Størrelsen på klesdepotene, størrelsen på expo, antall toaletter osv. Det ble opplyst at det var 45.000 påmeldte deltagere fra hele 127 nasjoner.
Senere samme dag ble fire til seks da også Hege og Arild ankom klubbhotellet. Dagen ble avsluttet med hyggelig passiar i hotellets lobbyområde. Hotellet ble valgt utifra en rekke kriterier, blant annet et personlig ønske fra Thomas Bjørnestad om at stedet måtte ha en bar hvor han kunne være DJ.
Thomas slo ut håret i denne baren på klubbhotellet.
Lørdag
Neste dag ankom resten av reisefølget; Øystein, Hilde, Martine, Marius og Morten. Gjengen var komplett. Det ble ny tur til stadion/expo-området, hvor enda flere hadde begynt å innfinne seg. Nå så man også konturene av hva man hadde begitt seg ut på. Dette kom til å bli folksomt!
11 løpeklare TLK-medlemmer utenfor Expo.
Ethvert reisefølge må ha en reiseleder som later som han har full kontroll. I hvert fall utad. På innsiden råder det komplette kaos.
Sightseeing
Etter startnummerhentingen var det obligatorisk sightseeing på programmet. Det ble både kanaltur på Amsterdams vakre kanaler og tur til Red Light District (eller både kanaltur og analtur, som Thomas bemerket på en ganske så vittig måte).
(Det må her tilføyes at ikke alle ble med til området med de røde lysene…)
Her er noen bilder:
Lunch på Heineken-restaurant langs kanalbredden.
En tur på kanalen hører med når man drar til Amsterdam.
Deltagerne lærte blant annet mye om byens historie.
Thomas’ mentale oppladning – del 1: Tur til Red Light District.
Søndag – løpsdagen og målsetninger
Så var det endelig dags for litt løping – det vi faktisk dro dit for. Som alltid var det forskjellige mål og ambisjoner for den enkelte løper. Morten og Cathrine skulle debutere på maraton, og var naturlig nok mest opptatt av å fullføre. Tiden var underordnet for begge.
På 8 km stilte tre blad Granly – Hilde, Marius og Martine, pluss Beathe. Alle skulle først og fremst ha en god opplevelse, kose seg i en flott by og gjennomføre løpet på en god måte. Beathe var egentlig påmeldt halvmaraton, men har slitt med vondt i hofta siden Brunlanesløpet i juli og har ikke fått trent på normalt vis. Hun valgte derfor å bytte til 8 km, hvor målet heller fikk bli det noe ubeskjedne: «Bli beste norske dame».
Siste distanse var halvmaraton. Her stilte Øystein, Thomas, Hege, Arild og Geir-Morten.
Undertegnede hadde et ambisiøst mål om å løpe under 1 t 40 min, men aller «viktigst» 1.45 som gir brukbar seeding til Gøteborgsvarvet i mai. Arild og Hege skulle på sin side ut på en 16 timers flytur rett etter løpet, og hadde ingen planer om å gå i kjelleren før en sånn tur.
Hvilket bringer meg over på helgens første «lesson learned»: Når du har løpt konkurranse i utlandet (eller hvor som helst for den del); Ikke dra rett hjem på jobb eller skole. Gjør som Arild og Hege – dra heller på 14 dagers ferie til Bali!
Thomas’ mentale oppladning – del 2: Lokale ostejenter utenfor Olympiastadion.
Vær og føreforhold
På løpsdagen viste værgudene seg fra sin beste side – faktisk var det litt i overkant varmt; sol, 20 grader og nesten vindstille. Det var faktisk så «ille» at det ble sendt ut OBS-varsel fra arrangøren til alle deltagerne dagen før løpet om at alle måtte ta vare på seg selv og passe på å få i seg nok væske.
Men man klager da ikke på en strålende solskinnsdag en søndag i oktober! Nydelig var det, spesielt i timene før og etter eget løp, da man stod langs løypa og var tilskuer og heiagjeng for de andre.
Det gikk heldigvis bra med alle våre løpere, men det var faktisk ganske mange som segnet om. Ambulansepersonellet hadde en stri tørn med å hjelpe alle disse, og tidvis var det like mye sirener som det var heiarop i løypa.
Rett før start på maraton – et vanvittig skue. 16.000 påmeldte deltagere.
Maraton
Det tar tid å sende av gårde 16.000 maratonløpere. Starten gikk inne på stadion kl 09.30, men Morten og Cathrine startet ganske langt bak og passerte ikke ut maratonporten før etter nesten 15 minutter. Det tror jeg både Morten og Cathrine var greit fornøyde med. Alltid fint å få en rolig start når man skal løpe så langt, ellers er det lett å la seg bli revet med og starte raskere enn man hadde tenkt.
Etter 34 km lå Morten an til en tid rundt 3 t 45 min, men så kom krampene. Usikkert hvorfor, men 20 graders varme hjalp ikke på. Det ble litt gåing og «sekundærmålet» om sub 4 timer forsvant. Hovedmålet var fortsatt å fullføre, og selv med mye gåing fra 34 km, og faktisk hele de to siste kilometerne, kom han i mål på 4 t 17 min.
Cathrine har nok vært ganske så småstresset og nervøs i ukene før løpet. Kom hun til å klare dette, eller hadde hun tatt seg vann over hodet? Svaret fikk vi på søndag. Cathrine strålte, smilte og koste seg gjennom løypa. Hun løp som en klokke, og med innlagt gåing på alle drikkestasjoner fullførte hun sin første maraton på 4 t og 26 minutter!
Det er vel ikke nødvendig å si at både Morten og Cathrine var svært så fornøyde med å ha nådd målet de har jobbet mot i lang tid!
Vi tar av oss hatten og gratulerer på det sterkeste!
Morten skrider til verket på sin første maraton. Godt humør etter ca 400 meters løping.
Like etter kom en fokusert Cathrine.
Spente tilskuere, hun og hen, speider etter spreke maratonløpere.
Morten med 600 meter til mål – plaget av krampe og må gå litt. Snart i mål nå!
Cathrine strålte da hun nærmet seg mål. På dette tidspunktet visste hun at hun kom til å nå målet sitt!
8 km
Også alle 8 km-løperne våre nådde målene sine. Marius, Hilde og Martine koste seg gjennom løypa på nydelig vis. Alle var fornøyde med tidene sine på hhv 41 min, 46 min og litt i overkant av timen. Og ikke minst, løpeglede og fellesskap sammen med hele familien. Øystein var tilskuer, men skulle ut på sin halvmaraton litt senere.
Beathe løp også bra (36.40), og så lenge ut til å ha nådd den litt artige målsetningen om å bli beste norske løper. Faktisk helt frem til mandag kveld, men så viste det seg at det var en annen norsk løper som ikke hadde fått registrert tiden sin ved målpassering. 1.plass ble dermed til 2.plass, ganske ok det også. Totalt 25.plass av 2390 kvinner er også helt innafor. Hun ble ropt opp over høyttaleranlegget da hun nærmet seg mål. «Beede Schock Hansen from Norway!!!». («Hansen» hadde’n faktisk dreisen på). Moro!
3/4-deler av familien Granly klare til start. Marius og Hilde (pluss Martine) skulle løpe 8 km, mens Øystein skulle løpe halvmaraton.
Beathe gjør seg også klar til start.
Beathe nærmer seg mål og tar seg tid til å vinke til fotografen.
Marius løp på 41.19.
Hilde var full av entusiasme.
Martine hadde også et smil på lur til fotografen.
Halvmaraton
Siste distanse ut var halvmaraton. Dette var også den distansen med aller flest deltagere – hele 18.500 påmeldte, hvorav ca 15.500 fullførte.
Felles for flere var at vi nok åpnet litt i hardeste laget og fikk det ganske tungt mot slutten. Dvs alle unntatt Hege. Hun bare matet på og holdt noenlunde samme fart fra start til mål. Et nydelig disponert løp!
Arild og Hege løp mesteparten av løypa sammen, det var også planen på forhånd. Overraskelsen var derfor stor da Hege plutselig dukket opp alene 600 meter før mål. Vi kikket jo etter to blå TLK-trøyer som løp ved siden av hverandre, men så kom det bare én.
Hege løp på 2 t 19 min, mens Arild brukte 3 min ekstra. Men han var like blid og mest opptatt av at Wolves hatt tatt serieledelsen i Championship dagen før etter å ha slått ett av Englands beste lag, Aston Villa. Da var liksom alt helt greit.
Thomas, mannen med alle de mentale forberedelsene, åpnet knallhardt og lå lenge an til en slutt-tid under 2 timer. Etter hvert gikk det noe tyngre… Melkesyra meldte sin ankomst i legger og lår, og 5.30 pr km ble fort til 6.30 og 7… Han løp til slutt i mål på ca 2 t 14 min og hadde nok gått på det man kan kalle en liten sprekk.
Øystein klarte å holde bra tempo gjennom hele løypa, og så uforskammet frisk ut 600 meter før mål (se bilde under). Men også for Øystein gikk km-tidene noe opp på slutten, et tydelig tegn på at han hadde tatt ut alt. Tiden ble gode 1.58.35, meget respektabelt i folkehavet og sommervarmen.
Hva så med reiselederen sjøl? Jo takk, ikke så verst. Målet på 1 t 40 min sprakk med høye kneløft, men jeg ga det i det minste et forsøk 
Passerte 10 km på 47.26 fire sekunder foran skjemaet. Møtte deretter mannen med ljåen rundt 13-14 km, og siste tredjedel ble i overkant hardt… Målet om 1.40 ble justert underveis til 1.41…. 1.42… Klokka stoppet til slutt på 1.42.48. Egentlig ganske fornøyd, treningsgrunnlaget tatt i betraktning. Og så var det varmen da… Den tok knekken på noen og enhver.
Jakten på 1.39.59 fortsetter når man minst aner det…
Uansett var det en flott opplevelse å løpe i et yrende folkehav med masse publikum og musikk langs hele løypa. Høy gåsehudfaktor flere steder underveis, hvor høydepunktet var et brasiliansk trommeorkester som lagde liv og røre for løpere og publikum.
Lesson learned 2: Skal man sette ny pers i et løp bør man nok ikke ha to dager som fotturist i beina (men selvfølgelig verdt det når man først drar på utenlandstur).
To glade gutter med nye, like sko, kjøpt for halv pris på Expo 2 dager før løpet. Trosset alle advarsler om å ikke løpe med nye sko i konkurranse. Har man nye sko skal de løpes med!
600 meter før mål. Sliten er bare forbokstaven.
Øystein koste seg fra start til mål.
Nei, det er ikke et smil, dette er rendyrket smerte. Alltid hyggelig å være på tur med TLK.
Arild og Hege ganske tidlig i løpet, fortsatt spreke.
Fotografen ble såpass overrasket da Hege kom alene at han holdt på å misse bildet.
Arild smiler lurt, muligens fordi han vet at om noen timer sitter han på flyet til Bali.
Oppsummering
Hva kan vi så si om reisen, reisemålet, løpet og helgen generelt? Jo takk, bare bra. Vi oppsummerer i stikkordsform:
+ Bra arrangement, fin avvikling av alle startgruppene.
+ Bra stemning i løypa, mye musikk og liv.
+ Mange toaletter, stod ikke i kø en eneste gang. Ganske utrolig med 40.000 løpere.
+ Fin by
+ Supert reisefølge
+ Bra vær 🙂
+ Kjekt med egen guide som er på hils med alle damene i Red Light District.
– Litt kronglete transport til og fra sentrum, spesielt på løpsdagen da bussene til stadion var innstilt (hadde selvfølgelig noe med valg av hotell utenfor byen å gjøre)
– Ingen startlister
– Dårlig resultatservice (app’en var fin den, men manglet 8 km. Skulle gjerne også hatt med klubb og nasjon på resultatlistene).
– Mindre bra hotellrestaurant. Dårlig opplevelse for de som valgte å spise der på lørdag.
På flyet hjem ble det skålet i Coca Cola etter en særdeles hyggelig tur med supert reisefølge. Reiselederen var fornøyd med både gruppa og egen innsats, og gir seg selv 4+ (på en karakterskala fra 0 til 4+).
Takk for turen!
P.S! Neste klubbtur (bortsett fra alle de uoffisielle klubbturene til Hytteplanmila, Holmestrand Marathon osv) går til Gøteborgsvarvet i mai 2018. Her går det for tiden sterke rykter om flere debutanter på halvmaraton, blant annet Roar og Stian Ferborg Andersen! Hiv deg med du også!
Noen avsluttende bilder fra Amsterdam:
Olympiastadion med den olympiske logoen og det olympiske valgspråket Citius – Altius – Fortius. Raskere – Høyere – Sterkere. TLKs nye klubbmotto?
Cathrine – En av helgens mange vinnere.
Skål!
Skrevet av: Geir-Morten
Publisert: 17.10.2017