{flike}
I helgen deltok Knut Ole Myrberg i triatlonkonkurransen Ironman 70.3 Mallorca. Dette var Knut Oles andre gjennomføring på distansen, etter å ha fullført samme type konkurranse i Aarhus, Danmark i juni 2014. I mellomtiden har han som kjent også gjennomført en fulldistanse Ironman, i ekstremvarianten Norseman. Her følger hans racereport fra Mallorca:
«Mens nesten hele Tjøme Løpeklubb befant seg i Oslo for å markere seg i Holmenkollstafetten, var undertegnede på Mallorca for å delta i Ironman 70.3 Mallorca. For de uinnvidde er dette en triathlonkonkurranse som går over halv distanse, dvs. 1900 m svømming, 90 km sykling og 21 km løping. Tallet 70.3 står for den totale distansen i miles.
Jeg hadde egentlig annonsert at min triathlonkarriere var over grunnet skader, men iom at turen til Mallorca var bestilt bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk på å gjennomføre denne konkurransen. Litt dristig ettersom jeg ikke har fått løpt siden jul, men jeg tenkte at jeg i verste fall kunne gå løpedistansen.
Vi (jeg hadde med meg min kjære kone nedover, slik at vi kunne få en uke ferie også) kom ned tirsdag før konkurransen, og allerede på onsdag syklet jeg gjennom løypa sammen med to triathleter fra Østfold og en av Norges aller beste kvinnelige triathleter (Mette Pettersen Moe som stilte i klassen for de profesjonelle. Hun ble nummer 9 av kvinnene). Dette var god inspirasjon for en glad amatør, og en nyttig gjennomkjøring ettersom det er en 7 km lang stigning etter et par mil. De resterende dagene før konkurransen ble mest strandtjeneste med noen innlagte svømmeturer.
Selve konkurransedagen var det tidlig opp for å spise frokost, deretter var det å tusle ned til startområdet. Min start var 08.25. Totalt var det 3800 deltagere.
Svømmingen gikk bedre enn ventet. Forsiktig som jeg er valgte jeg å legge meg bak i feltet, dette for å unngå å bli svømt over. God plan, og jeg fikk svømme i min egen rytme. Tiden på litt over 40 min er det beste jeg har svømt på distansen. Skiftesonen gikk også greit, og dermed bar det ut på sykkeletappen. I triathlon er det ikke lov å ligge på hjul og det kunne fort bli en liten utfordring med så mange deltagere. Men igjen hadde jeg en god sykkeltur, og tiden ble rett under 3 timer. Det viser seg at mange timer styrketrening i vinter, samt spinning på Spenst, har gjort underverker.
Så var det løpingen da. Jeg var veldig spent på benet, og formen. Jeg har som sagt ikke løpt på over 4 måneder, slik at jeg visste det kom til å bli tøft. I tillegg var det rundt 33-34 grader når jeg løp, så her gjaldt det å være litt smart. Jeg kjente tidlig at det var tungt for bena, men jeg kjente lite til smerten i achilles og legg. Dermed ble det løping så og si hele veien, men med gange gjennom alle drikkestasjonene (jeg valgte å drikke mye på hver stasjon. Lurt). Dette fungerte bra, og jeg kom meg gjennom løpingen på rett over 2 timer.
Den fjerde øvelsen i triathlon er ernæring, og denne gangen traff jeg maksimalt med inntak av væske og gel.
Totalt brukte jeg under 6 timer på konkurransen, en forbedring på nesten 13 minutter fra Århus i fjor, i en tøffere løype. Da kan jeg ikke annet enn å være stolt av meg selv, og jeg tror jammen kona var litt stolt hun også :-).
Framtidsplaner: Vel, jeg håper at jeg ikke har lagt helt opp. Denne distansen kan kanskje fungere fremover. Om jeg klarer å løpe inntil 10 km på trening, skal det være nok for å klare 21 km i konkurranse. Jeg krysser fingre og håper fysioterapeuten min er enig.»
Publisert: 12.05.2015